Grunnundersøkelser er undersøkelser av grunnen for å avklare hvilke masser som finnes under terreng, hvor dypt det er til berg, og hvilke forhold som kan påvirke bygging, graving, stabilitet og fundamentering.
På overflaten kan to tomter se like ut. Under bakken kan de likevel være helt forskjellige. Én tomt kan ha faste masser og kort vei til berg, mens en annen kan ha bløt leire, fyllmasser, høyt grunnvann eller lagdeling som gjør bygging mer krevende.
Dersom du trenger undersøkelse som grunnlag for byggesak, vurdering eller prosjektering, kan Geotekniker AS bistå med geoteknisk undersøkelse / grunnundersøkelse.
Hva avklarer grunnundersøkelser?
Grunnundersøkelser brukes for å redusere usikkerhet om grunnforhold. Formålet er å få bedre kunnskap om hva grunnen består av, og hvordan den kan påvirke tiltaket.
Undersøkelsene kan blant annet avklare:
- jordlag og lagdeling
- dybde til berg
- fasthet og styrke i massene
- bløte eller setningsutsatte lag
- bæreevne og setningsforhold
- grunnvann og poretrykk ved behov
- mulige stabilitetsutfordringer
- behov for videre geoteknisk vurdering eller prosjektering
Resultatene brukes som grunnlag for riktige valg i byggesak, fundamentering, terrenginngrep og annen geoteknisk dokumentasjon.
Når er grunnundersøkelser aktuelt?
Grunnundersøkelser er særlig aktuelle når grunnforholdene er usikre, eller når tiltaket kan påvirke grunnen.
Dette kan være aktuelt ved:
- ny bolig eller fritidsbolig
- tilbygg, påbygg eller garasje
- støttemur
- graving eller fylling
- terrengendring
- tiltak i skrånende terreng
- fundamentering på usikker grunn
- bygging i områder med leire, fyllmasser eller bløt grunn
- kommunale krav om dokumentasjon
- vurdering av kvikkleire, stabilitet eller sikker byggegrunn
Ikke alle saker krever omfattende undersøkelser. I noen saker kan en innledende geoteknisk vurdering være nok til å avklare om det faktisk er behov for boring eller prøvetaking. Når usikkerheten er for stor, er neste steg ofte geoteknisk undersøkelse / grunnundersøkelse.
Geoteknisk grunnundersøkelse eller miljøteknisk grunnundersøkelse?
Begrepet grunnundersøkelse brukes i flere fag. Derfor er det viktig å skille mellom geoteknisk grunnundersøkelse og miljøteknisk grunnundersøkelse.
En geoteknisk grunnundersøkelse handler om masser, lagdeling, bergdybde, bæreevne, setninger, stabilitet og fundamentering. Dette er relevant når man skal bygge, grave, fylle opp, etablere støttemur eller prosjektere tiltak i grunnen.
En miljøteknisk grunnundersøkelse handler om mulig forurensning i grunnen. Da undersøkes massene for å vurdere om de er forurenset, og hvordan de eventuelt må håndteres.
I noen prosjekter kan begge deler være aktuelt. Geoteknisk undersøkelse vurderer hvordan grunnen oppfører seg som byggegrunn, mens miljøteknisk undersøkelse vurderer om grunnen kan være forurenset. Les mer om forurenset grunn.
Vanlige metoder i geotekniske grunnundersøkelser
Grunnundersøkelser utføres ofte med geoteknisk borerigg. Hvilke metoder som brukes, avhenger av formålet med undersøkelsen, grunnforholdene og hva som skal bygges.
Vanlige metoder er blant annet:
- totalsondering
- CPTU
- dreietrykksondering
- prøvetaking
- naverprøve
- piezometer ved behov for poretrykksmåling
I mindre saker kan også prøvegraving gi nyttig informasjon, særlig der man trenger en enkel oversikt over masser, lagdeling eller dybde til faste masser.
Metodene velges ut fra hva som faktisk må avklares. En grunnundersøkelse bør derfor tilpasses prosjektet, ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig.
Hva brukes resultatene til?
Resultatene fra grunnundersøkelser brukes til å forstå grunnen bedre og velge riktig videre løp. De kan være nødvendige som grunnlag for byggesak, fundamentering, prosjektering eller vurdering av risiko.
Resultatene kan blant annet brukes til:
- vurdering av bæreevne
- vurdering av setninger
- valg av fundamentering
- vurdering av stabilitet i grunnen
- vurdering av graving, fylling eller terrenginngrep
- prosjektering av støttemur, spunt eller peler
- vurdering av kvikkleire eller områdestabilitet
- videre geoteknisk prosjektering
Målet er ikke bare å samle data. Målet er å gi et tryggere grunnlag for riktige valg i prosjektet.
Grunnundersøkelser og kvikkleire
I områder under marin grense kan det være behov for å vurdere om det finnes marin leire, sensitiv leire eller kvikkleire. Da kan grunnundersøkelser være en viktig del av grunnlaget.
Ved byggesaker der kvikkleire eller områdeskred kan være relevant, kan undersøkelsene brukes sammen med kartgrunnlag, terrengvurdering og faglige vurderinger av områdestabilitet.
Det betyr ikke at alle tomter under marin grense krever omfattende undersøkelser. Men der kommunen krever dokumentasjon, eller der grunnforholdene er usikre, kan grunnundersøkelser være nødvendig for å avklare saken.
Trenger du grunnundersøkelse?
Geotekniker AS kan bistå med geoteknisk undersøkelse / grunnundersøkelse når grunnforhold må avklares før bygging, graving, fundamentering, terrenginngrep eller geoteknisk prosjektering.
Send gjerne adresse, gårds- og bruksnummer, kommunens brev, tegninger, situasjonsplan, bilder eller en kort beskrivelse av tiltaket. Da kan vi vurdere om saken bør løses med en innledende geoteknisk vurdering, grunnundersøkelser eller videre prosjektering.
Oppsummering
Grunnundersøkelser brukes for å avklare hva som finnes under terreng. De kan vise jordlag, dybde til berg, styrke, grunnvann, poretrykk, setningsforhold og andre forhold som har betydning for bygging og fundamentering.
En geoteknisk grunnundersøkelse handler om grunnen som byggegrunn. Den må skilles fra miljøtekniske undersøkelser, som handler om forurensning. Når grunnforholdene er usikre, kan grunnundersøkelser gi et tryggere grunnlag for vurdering, byggesak og prosjektering.
FAQ – ofte stilte spørsmål
Hva er grunnundersøkelser?
Grunnundersøkelser er undersøkelser av grunnen for å avklare masser, lagdeling, dybde til berg, styrke, grunnvann og andre forhold som kan påvirke bygging.
Er grunnundersøkelse og geoteknisk undersøkelse det samme?
I byggesaker brukes begrepene ofte om hverandre. Geoteknisk undersøkelse er en grunnundersøkelse som vurderer grunnen som byggegrunn.
Når trenger man grunnundersøkelser?
Grunnundersøkelser kan være nødvendig ved usikre grunnforhold, bygging, fundamentering, støttemur, graving, fylling, terrenginngrep eller kommunale krav.
Hva er forskjellen på geoteknisk og miljøteknisk grunnundersøkelse?
Geoteknisk grunnundersøkelse vurderer masser, stabilitet, setninger og fundamentering. Miljøteknisk grunnundersøkelse vurderer mulig forurensning i grunnen.
Hvilke metoder brukes i grunnundersøkelser?
Vanlige metoder er totalsondering, CPTU, dreietrykksondering, prøvetaking, naverprøve, prøvegraving og piezometer ved behov for poretrykksmåling.
Må alle byggesaker ha grunnundersøkelser?
Nei. Mange saker kan avklares med eksisterende grunnlag eller en innledende vurdering. Grunnundersøkelser blir aktuelt når usikkerheten er for stor eller dokumentasjonskravet tilsier det.
Hva brukes resultatene fra grunnundersøkelser til?
Resultatene brukes til geoteknisk vurdering, fundamentering, stabilitetsvurdering, setningsvurdering, byggesak og videre geoteknisk prosjektering.