Vurdering av erosjon, erosjonsfare, erosjonssikring og geoteknisk stabilitet/utglidning.
Erosjon i kvikkleireområder – en kritisk faktor
I kvikkleireområder er erosjon en av de mest sentrale årsakene til skred. Ifølge NVE sin kvikkleireveileder er erosjonsvurdering et helt avgjørende element i geoteknisk risikovurdering. Mange naturlig utløste skred starter som små erosjonsprosesser i bekker, elver eller langs vannveier i bunnen av skråninger.
Et tragisk eksempel er Gjerdrum-skredet, der en bekk som gravde seg inn i foten av en kvikkleireskråning, utløste et massivt skred. Dette viser hvor raskt og dramatisk erosjon kan utvikle seg når den påvirker sensitive løsmasser, og hvorfor tidlig identifisering og tiltak er helt avgjørende.
Våre tjenester innen erosjonssikring
For å forebygge skred og sikre områder med kvikkleire tilbyr vi:
- Erosjonsbefaringer: Vi kartlegger utsatte områder, identifiserer kritiske punkter langs bekker og elver, og vurderer risiko for undergraving av skråninger.
- Skreddersydde løsninger: Basert på feltundersøkelser utvikler vi konkrete tiltak for erosjonssikring, inkludert vegetasjon, drenering, steinsikring og geosyntetiske løsninger.
- Forebyggende rådgivning: Vi bistår med planer for overvåkning og langsiktige tiltak som reduserer risikoen for skred og skader på infrastruktur.
Ved å kombinere geoteknisk kompetanse med praktiske tiltak kan vi redusere risikoen for erosjonsrelaterte skred betydelig. Dette er spesielt viktig i områder med kvikkleire, der små erosjonsprosesser raskt kan eskalere til store og farlige skred.
Gjerdrumskredet ble utløst som følge av erosjon. Kilde: Regjeringen.no.
Hva er erosjon i geoteknisk sammenheng?
Erosjon er prosessen der jord, sand, leire eller bergmateriale transporteres bort av vann, vind, is eller tyngdekraft. I geoteknikk er erosjon en kritisk stabilitetsfaktor, fordi den direkte påvirker:
- skråningsstabilitet
- fundamenters bæreevne
- risiko for utglidning og skred
- langsiktig geoteknisk stabilitet
Selv langsom og tilsynelatende ubetydelig erosjon kan over tid føre til utglidning, setninger eller plutselige skred, særlig der erosjon kombineres med vannmetning eller sensitive masser.
Typer erosjon og betydning for erosjonsfare
Vannerosjon og utglidningsrisiko
Vannerosjon er den vanligste årsaken til erosjonsfare i Norge. Overflatevann, flom og smeltevann kan:
- undergrave skråningsfot
- fjerne støttende masser
- øke poretrykk i grunnen
Dette kan føre til redusert geoteknisk stabilitet og utglidning, spesielt i løsmasser som sand, silt og leire.
Typisk problemstilling:
Erosjon i foten av en skråning reduserer stabiliteten gradvis, før en utglidning skjer plutselig.
Erosjon i foten av skråning pga. rennende elv som har ført til utglidning. Kilde: Dagbladet.no.
Kysterosjon og stabilitet i fyllinger
Langs kysten fører bølger, tidevann og stormflo til kontinuerlig erosjon. Kysterosjon kan gi:
- tap av støtte for fyllinger og veier
- utglidning i skråninger mot sjø
- skade på kaier og havneanlegg
Erosjonssikring i kystsonen er derfor avgjørende for å opprettholde geoteknisk stabilitet.
Gravitasjonsdrevet erosjon og skråningsstabilitet
I bratt terreng kan erosjon kombinert med tyngdekraft føre til:
- gradvis massebevegelse
- små, gjentatte utglidninger
- økt sannsynlighet for større skred
Dette er særlig relevant langs veier, jernbane og i fjellnære boligområder.
Is-, bre- og vinderosjon
Tidligere breerosjon har etterlatt komplekse grunnforhold med varierende stabilitet. Kunnskap om dette er viktig ved:
- vurdering av erosjonsfare
- fundamentering i løsmasser
- prosjektering i dal- og fjellområder
Vinderosjon er mindre vanlig, men kan påvirke stabiliteten i åpne fyllinger og byggegroper.
Geotekniske konsekvenser av erosjon
Erosjon påvirker geoteknisk stabilitet på flere måter:
- Redusert skråningsstabilitet: Undergraving gir økt utglidningsfare
- Svekket bæreevne: Tap av masser endrer spenningsforhold
- Økt poretrykk: Endret vannføring kan utløse skred
- Eksponering av kvikkleire: Erosjon kan avdekke svært ustabile masser
I mange skredhendelser er erosjon den utløsende eller medvirkende årsaken.
Vurdering av erosjonsfare
En faglig vurdering av erosjonsfare inngår ofte som del av en geoteknisk stabilitetsanalyse og omfatter:
1. Terreng- og skråningsanalyse
- Helning, høyde og geometri
- Erosjonsutsatte soner (skråningsfot, elvebredder)
2. Grunnundersøkelser
- Jordart, kornstørrelse og lagdeling
- Skjærstyrke og sensitivitet
3. Hydrologi og vannpåvirkning
- Overflatevann og flomveier
- Grunnvannsnivå og poretrykk
4. Historikk
- Tidligere erosjon, utglidninger eller skred
Dette gir grunnlag for å vurdere sannsynlighet for erosjon og konsekvenser for geoteknisk stabilitet.
Erosjonssikring – tiltak for å redusere utglidning og skred
Vegetasjon og naturbaserte løsninger
Vegetasjon reduserer erosjon ved å:
- binde masser med røtter
- redusere vannhastighet
- beskytte overflaten
Dette er ofte førstevalg der erosjonsfaren er moderat.
Steinsikring og gabioner
Brukes der erosjonsfaren er høy, for eksempel:
- langs elver og bekker
- i kystsoner
- ved skråningsfot
Disse tiltakene er effektive for å hindre undergraving og utglidning.
Steinsetting av elvekant. Kilde: Risa.no.
Drenering og vannkontroll
God drenering er avgjørende for geoteknisk stabilitet:
- reduserer poretrykk
- begrenser erosjon
- forebygger skred
Geosynteter
Erosjonsmatter, fiberduk og geonett:
- stabiliserer overflaten
- brukes ofte i kombinasjon med vegetasjon
- egnet på byggeplasser og bratte skråninger
Terrengtilpasning
Reduksjon av helningsvinkel og terrassering:
- gir bedre stabilitet
- reduserer erosjonsfare
- er ofte et svært effektivt langsiktig tiltak
Case-eksempler – erosjon og stabilitet i praksis
Boligområde ved elv:
Erosjon i skråningsfot førte til økende utglidningsfare. Kombinasjon av steinsikring, drenering og vegetasjon reduserte erosjonen med over 80 %.
Veistrekning i bratt terreng:
Gjennomgående små utglidninger ble stoppet med erosjonssikring, nett og terrengjustering.
Kystnær vei:
Kysterosjon truet fyllingen. Gabioner og vegetasjon sikret geoteknisk stabilitet og forlenget levetiden betydelig.
Vanlige spørsmål
Hvordan henger erosjon og utglidning sammen?
Erosjon fjerner støttende masser og øker risikoen for utglidning.
Er erosjon alltid synlig?
Nei. Underjordisk eller skjult erosjon kan være like farlig.
Når er erosjonssikring nødvendig?
Når erosjon kan påvirke stabilitet, sikkerhet eller infrastruktur.
Konklusjon
Erosjon er en av de viktigste faktorene som påvirker geoteknisk stabilitet, erosjonsfare og risiko for utglidning. Systematisk vurdering av erosjon og riktige erosjonssikringstiltak er avgjørende for trygge, varige og kostnadseffektive løsninger i norsk infrastruktur.
Ukritisk erosjonssikring er ikke tillatt ettersom dette kan gi erosjonspoblemer enten oppstrøms eller nedstrøms i vassdraget. Det er også risiko for å gjøre vondt verre ifm. anleggsgjennomføring ved at f.eks. stabilieten i skråningen forverres og rasfaren øker. Erosjonsvurderinger må således utføres av fagkyndig.
Ta kontakt, så hjelper vi deg med å få løst problemet med erosjon, og sikre tiltaket ditt.